Til minne om Ole Johan Braarud 1941 – 01.12.2008

Bak kjøttdisken til matforetningen i nye Hammondgården stod slakter Ole Johan Braarud. Inn kom daværende president i Grenland Sigarselskap og bestilte hestebiff til sigarselskapets første generalforsamling. Ole Braarud var lutter lykke. Her var det to ting som falt hans hjerte nær. En god biff, og en god sigar. Han var en sigarnyter av rang, med en erfaring de fleste av oss kunne misunne han. Han startet som sigarrøyker som 14-åring i Hammondgårdens papirlager, en ikke risikofri sport. Det fortsatte med sigarer fra de ulike sjappene i byene, hvorav sjappa på Osebakken var mest benyttet fordi aldersgrensene der ikke ble tatt så nøye. Fra kjøttdisken til sigarselskapet ble det kort vei. Ole ble fast medlem som deltok i nesten alt som var av møter siden han kom med første gang. Siste møte var i Stoa Sjokoladefabrikk hvor hans barn Stine og Ole Einar også deltok. I tre år var han selskapets president. Grenland Sigarselskap av 1998 ble i denne tiden høyst profilert med jevnlige innslag i media. På møtene skaffet han tilveie de største foredragsholderne, med Antoine Braastad som det absolutte høydepunkt. Braastad ga et foredrag om cognacens velsignelser som vi stadig kommer tilbake til.

Slakter Ole var et ja-menneske. Han var lett å be og sa ja til alt som kunne glede medlemmene i Sigarselskapet. Sammen med sjefskokk og vinkelner Vidar Oterkiil stod han for Sigarselskapets middager i åtte år. Det kunne være Oles pølser med rødkål, gravet reinsdyr eller hjortecarpatio. Vi kunne ikke fått noe bedre. I Porsgrunnsklubbens lokaler fikk medlemmene i Sigarselskapet tiltrede, alltid med Ole som omtenksom og humørfylt vert. Da Sigarselskapet dro til Cuba i 2001 var Ole med. Sammen med kona Unni og et vennepar fra ungdommen sørget han for et godt humør, mye humor og at vi verken sultet eller tørstet. Ole hadde med spekemat hjemmefra og skaffet øl fra en av byens butikker (selv om ølet var å få kjøpt på hotellet til samme pris). Og selvsagt måtte Porsgrunnssangen avsynges med Ole som dirigent, hvor koret var oppstilt mot Porsgrunn som seg hør og bør. Oles store opplevelse på Cuba var møtet med Cubas ukronede sigarkonge, Alejandro Robaina (bildet). Robaina var den gangen nettopp blitt 84 år og bursdagsangen ble behørig avsunget, igjen med Ole som førstesanger.

Ole var en sigarnyter. Han tok for seg av alle størrelser, tykkelser, smaker og farger. Han kom hjem fra Thailand med sigarer av teblader, i alle fall smakte de sånn. Og han kom hjem med Havanesere gode som gull. Ole delte med seg. Alltid hadde han en sigar eller flere til overs, Av og til vanket det god drikke også.

Var det noe Sigarselskapet skulle ha gjort, var det bare å be Ole. Det er da også han som har skaffet buss til selskapets tur til Gildhallen i Aas bryggeri nå i desember. Heldigvis har vi bevart hans sigarhistorie på vår hjemmeside: www.grenlandsigarselskap.org. Historien går slik: ”En sluknet sigar, er som en sluknet kjærlighet. Den er vanskelig å tenne igjen, og gjenoppstår aldri i sin opprinnelige glød.” Minnet om Ole vil derimot alltid gjenoppstå i sin opprinnelige glød, nettopp fordi historiene knyttet til Ole er forbundet med glede, velvære og nytelse. Ole vil bli dypt savnet. Fred være med ham.

Raymond Morfjord - President, Inge Jørgensen - medlem